NBTL har som intensjon å formidle viten og erfaringer med byggbransjen i Norge og utlandet, til alles gagn. På denne siden finnes artikler i utvalg  på norsk og engelsk

se også  litteraturliste 

les NBTL's informasjonsmateriale

les om alkalireaksjon

les om petrografisk analyse

les om in-situ målinger av relativ fuktighet og rissutvidelse samt effekt av monosilaner

les om tilstanden på norske betongdammer

les om skader forårsaket av glidestøp og skader i reparasjoner, dam Langevann

NBTL' informasjonsmateriale

NBTL's første nyhetsbrev kan lastes ned her. Flere nyhetsbreve er under utarbeidelse.  Nyhetsbrev 1   Nyhet:  Nyhetsbrev oktober 2003

NBTL's plansjeutstilling på Betongdagen  2002 på Rica Park Hotel Sandefjord.            Plansjeutstilling 1

Artikkel i Bygge industrien - nettsider, desember 2003 og januar 2004:  Artikkelen av Viggo Jensen er tenkt som et diskusjonsopplegg til kommende nye regler og metoder vedr. alkalireaksjon i Norge - NB 21 komiteens forslag som vil komme til høring våren 2004 og som vil bli gjeldende norsk standard på dette område.  Les artikkelen og kommentaren til artikkelen (link). Les også kommentarer til kommentaren 
Alkalireaksjon 

Gratis!  Viggo Jensen's doktor thesis (på engelsk) der dokumenterte alkalireaksjon i Norge kan fås gratis (så   lenge der er opplag) mot selv å betale transportkostnadene.

Viggo Jensen 1993: "Alkali-Aggregate Reaction in Southern Norway", Doctor Technicae thesis, Division of geology and mineral resources engineering, The Norwegian Institute of Technology, University of Trondheim, NTH-Trykk, 262pp + Appendic

Sammendrag (Executive summary)  og  Innholdsfortegnelse

Kontakt Viggo Jensen hvis du vil ha en bok tilsendt. E-mail:   viggo.jensen@nbtl.no

 
Artikler
Etterfølgende artikler beskriver skader forårsaket av alkalireaksjon på Elgeseter bru og  i jernbanesviller. Resultatene av en parallellprøving av norske bergarter i Norge og Canada dokumenterer at den Kanadiske betongprismemetoden er pålitelig på norske bergarter forutsatt metoden utføres riktig. Videre gis det en korrelasjonsfaktor for bruk av Rilem prismer (anvendes i Norge) og ASTM prismer (anvendes i Nord Amerika). "Alkalireaksjoner ikke i mål" er kommentarer til Normin 2000 prosjektet.

Viggo Jensen 2003: “Elgeseter bridge in Trondheim damaged by alkali silica reaction: microscopy, expansion and relative humidity measurements, treatment with mono silanes and repair”, Proceedings of the 9th Euroseminar Applied to Buildings Materials, 9.- 12 September 2003, Trondheim Norway. Extended abstract

Viggo Jensen & Benoit Fournier 2000: “Influence of Different procedures on Accelerated Mortar Bar and Concrete Prism Tests: Assessment of Seven Norwegian Alkali-Reactive Aggregates”. Proceeding of the 11th International Conference on Alkali-Aggregate Reaction in Concrete, Quebec, Canada, 11-16 June 2000, 10pp

Viggo Jensen, Halstein Gåsemyr og Karle Jensvik 2000: "Alkalireaksjoner i sviller", Betongindustrien nr 2, 2000.

Viggo Jensen 1999: “Alkalireaksjoner ikke i mål ?”. Betongindustrien, nr 2, 31 årgang side 32-34

Gemini nr 1 1997:  "Alkalireaksjon skader bruer og dammer"

Etterfølgende artikler gir informasjoner om Rilems petrografiske metode (publiseres i 2003) som også anvendes i Norge. Viggo Jensen var formann for en internasjonal arbeidsgruppe som utviklede metoden og sikrede at der var samsvar mellom norsk og internasjonal praksis. Den petrografiske metoden i Norge er basert på Viggo Jensens forskning og tilpasset norske forhold.

Viggo Jensen & Ted Sibbick 2001: “Rilem petrographic method: Practical use and comparison with other petrographic methods in use”, Proceeding of the 8th Euroseminar on Microscopy Applied to Building Materials, 4 – 7  September, Athens, Greece, 8pp

Viggo Jensen  & Gabriel Lorenzi. 1999: “Rilem petrographic Method for Analysis of Alkali Reactive Concrete Aggregates”. Proceeding of the 7th Euroseminar on Microscopy Applied to Building Materials, Delft, The Nederlands, June 29-July 2, p143-p153

Siden 1995 er det på flere betongkonstruksjoner i Norge anvendt et in-situ system for måling av relativ fuktighet og rissutvidelse. Relativ fuktighet måles på trepinner satt inn i betongen og i likevekt med denne. Rissutvikling måles med en Demecmåler på tre målerosetter. Målingene utføres i dag  på de samme konstruksjoner (og flere siden) og har  gitt viktige informasjoner om utviklingen av skader i betongen og mikroklimaets betydning. Metoden med trepinner er meget pålitelig og langtidsholdbar da de samme pinne fra 1995 stadig er i bruk på konstruksjonene. Forsøk med flere typer  overflatebehandlingsprodukter og monosilaner har gitt meget lovende resultater og har i flere tilfeller redusert betongens relative fuktighet betydelig og i enkelte tilfelle til under 80%. Disse forsøk ble iverksatt ifm. Viggo Jensen's postdoktorprosjekt.

Viggo Jensen 2003: "Relative Humidity Measured by Wooden Stick Method in Concrete Structures: Long Term Measurements and Reduction of Humidity by Surface Treatment", 6th Int. Conf. on Durability of Concrete, ACI/CANMET, Thessaloniki, Greece 2003 (modified paper)

Viggo Jensen 2002: “Relative Humidity measured by the wooden stick method in Norwegian concrete Structures with and without surface protection”, XVIII Symposium on Nordic Concrete Research, Helsingør 12-14 June 2002, Denmark

Viggo Jensen 2001: “Forskningsprosjektet: Sikkerhet av damkonstruksjoner”, Norsk betongdag 2001 – NTNU-SINTEF informasjonsdag 2001, Sintef rapport STF 22 A01616, side 70-78

Viggo Jensen 2000: “In-situ Measurement of Relative Humidity and Expansion of Cracks in Structures Damaged by AAR”. Proceeding  of the 11th International Conference on Alkali-Aggregate Reaction in Concrete, Quebec, Canada, 11-16 June 2000, 10pp

I forbindelse med Viggo Jensen's postdoktorprosjekt finansiert av Norges forskningsråd ble det lavet en landsdekkende spørreundersøkelse over tilstanden av norske betongdammer. Undersøkelsen gav meget overraskende resultater. Les mer i etterfølgende artikler og kommentarer i dagspressen.

Viggo Jensen 2002: ” Resultater fra spørreundersøkelse vedr. betongdammers tilstand: Uddrag fra SINTEF rapport STF22 A01603”, EBL’s Vassdragsteknisk forum, Vårseminar, Oslo, 3 sider

Viggo Jensen 2001: ”Survey about damage, Repair and Safety of Norwegian Concrete Dams”, ICOLD European Symposium, Geiranger, Norway 25-27 June 2001, 8pp

Spørreundersøkelse vedr. tilstanden på norske betong dammer. Skader på norske betongdammer Gemini nr 1 2002      Diskusjon i dagspressen  Avisartikler

Norwegian concrete dams need repairs that will cost billions of kroner

 
Dam Langevann var Norges største betongplatedam da den ble bygd i perioden 1965 - 1967. Dammen er plassert i et utilgjengelig fjellområde og det ble anvendt glidestøp under konstruksjonen. I 1996 ble det observert til dels alvorlige sprekker og skader på damplater. Disse ble reparert men allerede året etter var flere av reparasjonene ødelagt. Les mer i etterfølgende artikler.
 

Viggo Jensen 2002: “Dam Langevann. Del 1: Skader forårsaket av glidestøp og utluding”. Betongindustrien, nr 1, 34 årgang

Viggo Jensen & Gerhard Kurszus 2002:Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner”  Byggeindustrien nettsider 28 november 2002, http://www.byggeindustrien.no/news/newsshow.asp?NewsID=3753

 

Betongindustrien 2003/2004. Kommentarer til kommentaren  Artikkelen publisert i Byggeindustrien - nettsider den 19.desember 2003 er tenkt som et diskusjonsopplegg til kommende nye regler vedr. alkalireaksjon i Norge og vil ikke bli ytterligere kommentert av NBTL. Det nye regelverk utarbeides av  en komité under norsk betongforening, NB 21 komiteen, og forslaget vil komme til høring våren 2004 og vil bli norsk standard på dette område. Det skal å understrekes at problemområdet alkalireaksjon er behandlet på en seriøs måte av alle aktører i Norge og det er ikke tanken å så tvil om dette. Derimot er det viktig å understreke at moderne betonger inneholder reduserte mengder alkalier sammenlignet med tidligere betonger. Moderne betonger er dermed "mindre kjemisk aggressiv" overfor bergarter, noe som ikke fanges opp av en petrografisk analyse. Når en allikevel skal innføre en betongprismemetode til regelverket så hvorfor ikke en internasjonal metode som Canadisk betongprismemetode CSA A23.2-14A:2000  hvor metodens usikkerheter er kjent og grenseverdier akseptert i hele verden? Eller Rilem metode AAR-3 som vil bli kommende europeisk standard i fm. neste generasjons EU-standarder om ca 5 år? Det er omvendt logikk å påstå at Norsk betongprismemetode er veldokumentert og at det vil "føre til stor usikkerhet og forvirring å innføre nye metoder og grenser over natten". Norsk betongprismemetode er en modifikasjon av den  canadisk betongprismemetode hvor effekten av større prismer ikke er kjent, noe som kan ha betydning for ekspansjonsresultatet; for ikke å nevne grenseverdier, men dette er ikke undersøkt. Videre er Norsk betongprismemetode kun testet på et begrenset antall norske bergarter - så vidt NBTL har kjennskap til. Norsk betongprismemetode er unødvendig dyr å utføre og spørsmålet er om betong- og tilslagsbransjen vil betale denne prisen for å få en korrekt klassifisering av tilslaget sitt.

Syv norske alkali reaktive bergarter ble parallell testet med en tidligere versjon av "Norsk betongprismemetode" og  original Canadisk betongprismemetode i Canada. Resultatene viste at den tidligere versjon av norsk betongprismemetode gav signifikant lave verdier og at original Canadisk betongprismemetode tilsynelatende gav riktig resultat, selv for sandstein. Les artikkelen av Viggo Jensen og Benoit Fournier (Engelsk).

Topp